Det har vært mye omtale av mining av Bitcoin. Her forteller vi deg hva det vil si, og hvordan man går frem dersom man ønsker å gjøre det.
Hva er mining?
For det første er det viktig å få en grunnleggende forståelse av hva mining er. På norsk kalles det gjerne «gruvedrift».
Mining handler om å utvinne blokker fra såkalte «blochchains», eller «blokkjeder», som det også kalles på norsk. Vi må derfor først forstå hva det er.
En blokkjede er en kjede av blokker, og disse blokkene inneholder transaksjonsinformasjon. Bitcoin er en blokkjede, hvor man kan utvinne Bitcoins. Det finnes også tilsvarende blokkjeder for andre kryptovalutaer.
Hva slags transaksjon som foregår på blokkjeden er bestemt i hovedtransaksjonsboken, også kalt protokollen. Uansett så er en blokkjede basert på at det utvinnes nye blokker. Hvordan, og hvor mange, som kan utvinnes er også bestemt i protokollen, og hvordan blokkjeden er designet.
Noder utvinner
Blokkjeder er desentraliserte transaksjoner. De er konstruert med tanke på at overføringer skal kunne skje direkte mellom to parter, uten at de må gjennom en godkjennende tredjepart.
Dette gjøres i praksis ved at en forespørsel sendes inn til nettverket, og så kan såkalte noder godkjenne forespørselen. Slike noder er brukere, og det er de som også kan mine, eller utvinne, nye blokker.
Forespørsel om transaksjon
Genereringen av nye blokker følger et tidsintervall. Det kan være 4 minutter eller 20 sekunder eller annet, avhengig av protokollen. Da slippes nye blokker ut, og kan bli lagt til i kjeden.
Imidlertid må det forespørres en ny transaksjon for at det kan skje. Det skjer på den måten at en forespørsel sendes ut i nettverket. Det kan for eksempel være fordi en eier av Bitcoin ønsker å selge 1 Bitcoin til en annen.
Vedkommende sender da en forespørsel ut i blokkjede-nettverket. Denne forespørselen er i utgangspunktet tilgjengelig for hvem som helst av brukerne, altså nodene.
En av nodene (også kalt gruvearbeider) ser forespørselen. Han eller hun verifiserer transaksjonen, og konkurrerer med de andre nodene om å få legge den inn i en blokk, sammen med andre transaksjoner.
Noden (gruvearbeideren) må løse en matematisk utfordring, også kalt en kryptografisk oppgave, for å få lov til å gjøre det. Den første som klarer å løse utfordringen “vinner” den forespørselen, og får betalt i Bitcoins.
Når noden lykkes blir løsningen verifisert av nettverket, og transaksjonen blir registrert i transaksjonshovedboken, også kalt protokollen. Blokken bli så lagt til blokkjeden, og transaksjonen er gjennomført.
Gruvearbeiderne må altså være i stand til å løse kryptografiske oppgaver relativt raskt for å kunne legge til blokker i blokkjeden. Dette krever datakraft. Det er en årsak til at flere gruvearbeidere har slått seg sammen i gruvearbeiderlag, og dermed benytter sin samlede datakraft for å være mer effektive til å løse disse utfordringene.
Hvordan de kryptografiske oppgavene er ble bestemt av designeren av, eller gruppen som opprinnelig utarbeidet, blokkjeden. Derfor er de litt forskjellige. Enkelte blokkjeder som har kommet etter Bitcoin har for eksempel innebygde funksjoner som skal motarbeide etablering av gruvearbeiderlag, for å sikre en demokratisk mulighet til å delta i utvinning.
Enkelt sagt er altså mining å bruke en datamaskin for et bestemt blokkjede-nettverk, for å løse matematiske utfordringer. Når denne miningen, eller utvinningen, er vellykket får man betalt i kryptovaluta.
Hva kan jeg mine?
Det har vært mest fokus på å mine Bitcoin. Imidlertid finnes det mange ulike kryptovalutaer man kan mine. I utgangspunktet deles de i to hovedkategorier, Bitcoin og Altcoin.
Altcoin er da alle andre kryptovalutaer som er kommet etter Bitcoin. Noen eksempler på slike valutaer er Ether, Zcash og Zclassic.
Det er imidlertid viktig å være klar over at denne definisjonen av Altcoin rommer mange ulike typer kryptovaluta. Noen er mer lik Bitcoin enn andre. Det er derfor viktig å sette seg inn i både opprinnelsen og verdien av akkurat den type kryptovaluta man er interessert i, dersom man ønsker å mine eller investere i en kryptovaluta.
Krav til komponenter for mining
Da Bitcoin først ble tilgjengelig var det mulig å mine med en vanlig PC. Når det gjelder Bitcoin er imidlertid ikke det mulig lenger. Det kreves langt kraftigere maskiner enn det som er vanlig i de fleste hjem, hvis man skal ha mulighet til å lykkes og tjene Bitcoin på miningen.
Det er vanlig å dele maskinvaren som brukes i to kategorier.
- Spesialbygde enheter som kalles ASIC (Application Specific Integrated Circuits)
- Grafikkprosessorer (GPU/skjermkort)
Det er også vanlig å dele inn hvilken kryptovaluta som kan mines med de ulike type maskinene.
- ASIC: Miner Bitcoin og kryptovalutaer som er relatert til Bitcoin, som for eksempel Bitcoin Gold og Litecoin.
- GPU: Altcoins, som står for «alternative mynter» og viser til andre typer kryptovaluta enn Bitcoin. Den dominerende er for tiden Ether fra Ethereum.
Mininrigg
En slik kraftig og tilpasset datamaskin kalles en minirigg. Det kan være kostbart, så det er viktig å sette seg inn i både behovene og prisene før man velger utstyr. Det finnes selvfølgelig forhandlere i Norge, men det kan også lønne seg å sjekke på internett for bestilling fra andre steder.
Det er viktig med mer enn grunnleggende kunnskaper om datamaskiner og programmering for å lykkes med mining. Imidlertid finnes det mange grupper og samfunn på internett, med engasjerte medlemmer som deler av sin kunnskap. Dersom man er interessert i mining vil det derfor være lurt å bruke tid på å lese seg opp, og delta i opplyste diskusjoner på nett.
I utgangspunktet er det hovedsakelig skjermkortene som benyttes i en minirigg som vil utgjøre forskjeller i ytelse. De andre komponentene, som prosessor og SSD har mindre eller ingen påvirkning på selve ytelsen til riggen.
Vanligvis vil hvilket hovedkort som benyttes avgjøre begrensingen på hvor mange skjermkort som kan kobles på en rigg. Du kan lese mer på denne nettsiden hvis du ønsker nærmere informasjon om hvordan de ulike kortene yter i forhold til de ulike kryptovalutaene.
Det er viktig å være oppmerksom på at vanskelighetsgraden på miningen av de ulike kryptovalutaene forandres kontinuerlig. Dette er en av grunnen til at mining av Bitcoin er blitt utfordrende å gjøre med en «vanlig» datamaskin. I tillegg kommer det at man med Bitcoin må konkurrere med større gruvearbeiderlag.
Det finnes nyere kryptovaluta som det vil kunne være enklere å mine. Da er de gjerne ikke så etablerte som Bitcoin. På den andre siden har Bitcoin hatt stor verdiøkning, og mange mener at det vil kunne være mulig å oppnå en tilsvarende økning i nyere kryptovalutaer.
Det er imidlertid en vurdering man må gjøre ved å sette seg inn i den enkelte kryptovalutaen før man går i gang med mining, og eventuelt etablering av minirigg.
Tøff konkurranse
Vi har allerede vært inne på at det er etablert gruvearbeiderlag som miner Bitcoin, og at det kreves kraftige datamaskiner for å gjøre dette.
Dette i seg selv fører til en hard konkurranse om å klare å legge til blokker i Bitcoin-blokkjeden. Mange Bitcoin-minere har etablert rigger med hundrevis av datamaskiner.
Det er imidlertid mulig å bli med i mine-grupper. Da benytter du din datamaskin sammen med andre, slik at dere til sammen får nok kraft til å ha mulighet til å løse de kryptografiske utfordringene i tide. Da deler dere naturligvis også eventuelle betalinger.
Hashrate
Det er også viktig å ha riktig programvare for mining. Dersom du blir med i en gruppe av minere, må det være samkjørt programvare.
Programvaren kan også øke din hashrate, også kalt prosesseringsrate. Det kan føre til at du og gruppen din øker mulighetene deres til å bekrefte transaksjonene raskt – og dermed få betalt i kryptovaluta.
Hashrate kommer fra «hash» som også omtales som et digitalt fingeravtrykk. Enkelt sagt handler det om at to hemmelige ting sammenlignes uten at selve hemmeligheten avsløres. Dette er med på å godkjenne transaksjonene i blokkjeden.
Kostbart
Det er gjerne knyttet store kostnader til mining. Det er derfor noe som bør planlegges og budsjetteres nøye. I tillegg til kostbar datavare, kreves det jevn tilgang til store mengder strøm. Med kraftkrise og høye strømregninger både i Norge og Europa betyr det betydelig økte kostnader for mining.
Halvering
Bitcoin-halvering er, som navnet antyder, en halvering av premien for å mine en Bitcoin-transaksjon.
Det innebærer også at Bitcoins inflasjonsrate halveres, samt kursen for nye Bitcoins. Slike halveringer er innebygget i Bitcoin-systemet. Det skal skje hver gang antall blokker som legges til runder 210.000. Det har så langt vært om lag hvert fjerde år. Bitcoins forrige halvering var 11.05.2020. Da endte en blokkpremie på 6,25 BTC.
Historisk har prisen for Bitcoin gått både opp og ned forut for halveringene. Det ligger inne i Bitcoin-systemet at det skal skapes 21 millioner Bitcoin. Mange mener at det vil skjer en gang i år 2140, men det er avhengig av hvordan miningen går i årene fremover.
Oppsummert
Å mine Bitcoin krever betydelig investering i datakraft, samt at det er kostbart med tanke på at det krever svært mye elektrisk kraft. Det er derfor viktig å sette seg nøye inn i disse kostnadene. Det er også viktig å bli kjent med ulike programvarer, og mulige mine-nettverk før man går til innkjøp.
Det finnes mange andre kryptovalutaer som ikke er blitt minet så lenge som Bitcoin. De vil det kunne være noe enklere og rimeligere å starte mining av. Imidlertid vil det også da være like viktig å sette seg inn i kostnadene, opp mot mulighetene for avkastning.