Blockchain er et begrep som ofte brukes når det er snakk om Bitcoin, og om desentraliserte betalingsløsninger på internett. Det er viktig å forstå dette begrepet, spesielt dersom man er interessert i å investere i kryptovaluta eller foreta transaksjoner på internett.
Desentralisering
Blockchain er ofte omtalt i sammenheng med Bitcoin, og det er ikke uten grunn. Bitcoin og andre kryptovalutaer benytter blockchain. Blockchain er imidlertid så mye mer.
De mest entusiastiske tilhengerne av blockchain-teknologi ser dette som fremtidens teknologi, som vil påvirke store deler av samfunnet vårt i fremtiden. Det henger sammen med mulighetene for desentralisering. Det vil si at behovet for store sentrale styringsenheter kan bli overflødige, og at transaksjoner kan sikres av hvem som helst.
Sikker overføring uten garantist
Når eierskap av verdier, som penger, aksjer eller annen eiendom, skal overføres mellom to parter har det tradisjonelt vært behov for en tredjepart som kan garantere at overføringen faktisk skjer. Det har gjerne vært en bank eller en finansinstitusjon som har stått for dette når det gjelder overføring av penger.
Da har denne tredjeparten fungert som en mellommann som begge parter stoler på. Samtidig har behovet for å bruke en slik mellommann ført til at en transaksjon tar ekstra tid. Det har også ført til ekstra kostnader, siden en slik garantist vanligvis tar seg betalt i form av gebyrer.
Blockchain, eller blokkjede som det ofte kalles på norsk, skal overflødiggjøre et slikt mellomledd.
Det muliggjøres ved at blockchain legger til rette for at det kan skje en overdragelse av eierskap uten at partene har et etablert tillitsforhold på forhånd. Dette garanteres ved at blockchain har er en sikker og verifisert protokoll som ikke kan endres i ettertid, og dermed ikke tukles med. Vi skal se litt nærmere på hvordan det er mulig, og hvilken bruk dette åpner for.
Et pålitelig system
Ambisjonen bak blockchain var å lage et system som er totalt pålitelig og sikkert. På den måten ville det ikke lenger være behov for at store selskaper, organisasjoner eller stater for den saks skyld, måtte garantere for overføring av penger og andre verdier. Dersom hvem som helst kan stole på dette systemet, kan også hvem som helst bruke det.
Det skal være enkelt og raskt å oppdage forsøk på manipulering i en blockchain. Såkalt «hashing» gjør at det øyeblikkelig oppdages dersom det kommer en feil i protokollen.
Under utvikling
Teknologien bak blockchain er under stadig utvikling. Fortsatt er det de tradisjonelle finansinstitusjonene som dominerer, og som garanterer for den vesentlige andelen av verdioverføring i verden.
Det er hevdet at det ikke minst er behov for mye utvikling for å skape standarder for at blockchain skal kunne bli mer etablert som betalingsform.
Transaksjonshovedboken
Når det gjelder handel med kryptovaluta er imidlertid blockchain en etablert betalingsform. Kryptovaluta og blockchain utvikles i mange tilfeller parallelt. Innen kryptovaluta er det imidlertid mange ulike varianter. Transaksjonshovedboken er da det som bygger tillit, og det samme gjelder innen andre områder hvor blockchain benyttes.
Transaksjonshovedboken kalles også ofte «protokollen». Den er selve grunnlaget for teknologien rundt blockchain.
For å enkelt illustrere hva protokollen er kan den sammenlignes med et enormt Excel-ark, hvor alle transaksjoner som noen gang er blitt utført på den bestemte kjeden er registrert og godkjent. Det ville etter hvert kunne bli uhåndterbart på et Excel-ark, men er fullt mulig med blockchain.
Denne registreringen og godkjennelsen er hovedformålet med blockchain. Dermed har man en protokoll som er desentralisert, og ikke eid eller styrt av en enkelt institusjon.
Stole på kryptografien
Dette utgjør samtidig en viktig utfordring for blockchain – kan man faktisk stole på den? Det hevdes at en slik desentralisert modell er tryggere enn tradisjonelle, sentraliserte betalingsformer.
Vi har sett at banker og andre sentraliserte institusjoner har blitt utsatt for hackerangrep og forsøk på manipulering. De er svært utsatte, fordi all deres informasjon i utgangspunktet er lagret på ett sted. Selv om det er vanlig med back-up, så skjer ikke alltid det i sanntid. Verden har sett mange eksempler på at informasjon har gått tapt som følge av slike angrep, også i Norge.
Dette unngår man med blockchain, fordi protokollen finnes hos brukerne. Selv om den skulle komme under angrep ett sted, så vil den likevel finnes en rekke andre steder.
Blockchain og dens hovedtransaksjonsbok er teknologi som baserer seg på kryptografi. Alle stedene hvor protokollen finnes er den til enhver tid beskyttet av kryptografi. Det er derfor ikke en institusjon som beskytter informasjonen, men matematikk og kryptografi.
Offentlig, men anonym
Det unike med blockchain-teknologi er dermed at informasjonen er lagret hos mange. Det vil si at den er desentralisert, ikke sentralisert.
Samtidig er den da offentlig. Alle kan følge med på den. Det er likevel viktig å understreke at den også er anonym. Betalinger skjer ved nummer og såkalte nøkler. Det er ikke oppgitt navn. Denne anonymiteten har vært viktig for mange av utviklerne bak blockchain. Imidlertid er den også en del av problemene som gjenstår å løse, fordi det legger til rette for at den også kan benyttes ved illegal virksomhet.
En demokratisk betalingsprotokoll
Vi vil se litt nærmere på teknologien, og hvordan en slik desentralisert protokoll fungerer i praksis.
I hovedtransaksjonsboken, eller protokollen, fremkommer alt som er distribuert. Den er dermed som en stor offentlig oppslagsbok. Alle kan få tilgang til denne protokollen, så lenge de har tilgang til internett og en enhet for å se på – som for eksempel en smarttelefon, et nettbrett eller en PC. Dette gjør i seg selv at systemet er svært demokratisk og lett tilgjengelig, uansett hvor man bor og selv om man har få midler.
Det er viktig i denne sammenheng å huske på at milliarder av mennesker i verden i dag ikke har tilgang til en vanlig bankkonto. Ildsjelene bak utvikling av blockchain, og medlemmer i mange av samfunnene hvor dette utvikles, har ulike incentiver for å jobbe med denne teknologien. Den demokratiske siden av det er en av disse pådriverne.
Protokoll i kontinuerlig endring
Siden brukerne over hele verden til enhver tid kan legge inn transaksjoner i protokollen er den i stadig endring. Det betyr også at det er en rask betalingsmåte som alltid er påkoblet. Man trenger ikke å vente på en åpningstid for å overføre verdier, eller handle kryptovaluta.
Disse brukerne er såkalte «noder». De har ansvar for å bekrefte nye transaksjoner som registreres i nettverket. Hver node har en digital kopi av protokollen, og protokollen hos hver node oppdateres kontinuerlig når det gjøres endringer.
Siden hele nettverket av noder har kontinuerlig tilgang trenger man ikke et mellomledd som bekrefter. Det går av seg selv i sanntid, og sikres av kryptografi.
Disse nodene er i Bitcoin-nettverket blitt kjent som «miners», eller «gruvearbeidere» på norsk. Det er fordi de, i tillegg til å bekrefte transaksjoner, jobber med å grave ut nye blokker. Når de gjør det får de en belønning i Bitcoins.
Det lignende skjer også i andre blockchains, i varierende grad. Bitcoin har blitt mye kritisert fordi det er mulig å opprette såkalte «gruvearbeiderlag». Det er grupper av noder. Siden de kan slå seg sammen kan de får mye makt over nettverket, og dermed undergraves den demokratiske modellen, ifølge kritikere.
Derfor har en del andre blockchains grunnleggende regler som skal motvirke muligheten til å lage slike gruvearbeiderlag.
Det er imidlertid viktig å merke seg at selv om det etableres gruvearbeiderlag, så svekker ikke det selve tilliten til systemet. Alle nodene i det aktuelle nettverket, inkludert de i gruvearbeiderlag, har en egeninteresse av å holde verdien oppe. Den verdien vil bli svekket dersom tilliten til systemet svekkes.
Dette er grunnleggende for å opprettholde tilliten ved fravær av en kontrollerende tredjepart.
Ulike blockchains
Det finnes mange blockchains, som har hver sin hovedtransaksjonsbok. Det er programmereren av den enkelte blockchain som i utgangspunktet bestemmer hvilke funksjoner den enkelte blockchain skal ha, og hvilke kryptografiske prinsipper som skal sikre den i bruk.
Når den er lansert vil det være bestemmende for bruken av blockchainen, og vil ikke kunne endres i ettertid. Det inkluderer alle regler som blockchainen skal følge, inkludert hvilke formler som skal brukes og hvordan nye blokker skal genereres.
Regler ved kryptovaluta
Blockchain brukes som sagt ofte til kryptovaluta. Det er vanlig for kryptovaluta at det er forhåndsbestemt hvor stor mengde de kan utvinnes i. For eksempel er det 21 millioner for Bitcoin.
Da vil en viktig del av de grunnleggende reglene være hvor mange verdienheter det tillates utvinning av i den enkelte protokollen. Det vil det ikke være mulig å utvinne mer enn den verdien i den bestemte blockchain-protokollen.
Blockchain-prosjekter
Et blockchain-prosjekt er en ny bruk av blockchain-teknologien. Et eksempel på det er Ethereum, som er en et nytt blockchain-prosjekt etter Bitcoin.
Det finnes i dag en rekke forskjellige blockchain-prosjekter, med ulike tilknyttede kryptovalutaer. Dersom man ønsker å investere i en kryptovaluta kan det være fornuftig å lese litt om det bakenforliggende prosjektet. De har alle litt ulike utgangspunkt og visjoner. Dette kan også påvirke hvordan de utvinnes, og dermed hvordan verdien for kryptovalutaen utvikler seg på kort og lang sikt.
Oppsummert
Dersom du ønsker å investere i kryptovaluta kan du enkelt gjøre det på en trading plattform. Dermed vil du ikke selv behøve å forholde deg til verken transaksjonshovedboken, noder eller, for den sags skyld, den aktuelle blockchainen.
Imidlertid vil den være bestemmende for den aktuelle kryptomynten du velger. Derfor vil det være fornuftig å kjenne til den, for å kunne gjøre informerte beregninger om hvordan den aktuelle kryptovalutaen vil kunne forvente å opptre på kort og lang sikt.