Det finnes mange uttrykk og ulike valutaer i kryptoverdenen, og et av den er altcoins. Her forklarer vi hva altcoins er, og hva du bør være klar over hvis du vurderer å investere i en type altcoins.
Altcoins er et omfattende begrep
Den korte beskrivelsen av altcoins ligger i navnet, som betyr «alternative mynter». I den betydningen viser det til alle kryptomynter som ikke er bitcoin.
Det er imidlertid en vid definisjon, for i dagens marked er det veldig mange og ulike alternativer til bitcoin. Vi vil imidlertid se litt på opprinnelsen av altcoins, og utviklingen av de ulike variantene vi har i dag. Deretter ser vi nærmere på noen av de mest populære typene av altcoins, og hvordan du kan trade med dem dersom du vurderer å gjøre det.
Historien om altcoins
Den aller første altcoin ble lansert for ti år siden, i 2011. Den fikk navnet Namecoin. I utgangspunktet er den konstruert på samme måte som bitcoin. Den har den samme koden, men med noen endringer og ekstra funksjonalitet.
Den største forskjellen gjelder mining. Begge valutaene bruker samme prosedyre, men Namecoin bruker en egen blokkjede. Namecoin skal også kunne gi større frihet og personvern, med et usensurerbart register for nettadresser.
Neste altcoins var Litecoin. Akkurat som med Namecoin fremstår også Litecoin som en justert versjon av Bitcoin. Endringene som er gjort med Litecoin skal gi høyere transaksjonshastighet enn det som er tilfellet med Bitcoin.
Det er også verdt å nevne en altcoin som heter Dogecoin. Det er en versjon av Litecoin, som enkelte mener ble lansert som er ren spøk i 2013. Det stemmer ikke helt. Dogecoin ble utviklet av programmereren Billy Markus og reklamemannen Jackson Palmer, og skal være basert på Nintendos Animal Crossing. Dogecoin er basert på bitcoin, men Markus hadde et ønske om å etablere en kryptovaluta som ikke var knyttet til de tidlige kontroversene rundt Bitcoin (spesielt bruken på det kriminelle nettverket SilkRoad).
Dodgecoin opplevde også en eventyrlig vekst, og ble blant annet mye brukt som driks på nettet. For eksempel ble den donert når man så en video, et bilde eller annet som man likte. Dodgecoin-samfunnet har dessuten gjennomført flere veldedige aksjoner. Blant annet samlet de på en dag inn 190 000 kr til bobsleig-laget fra Jamaica i 2014. Laget hadde kvalifisert seg til å delta i vinter-OL, men hadde ikke råd til å dra.
Denne historien er også illustrerende for en side av kryptovaluta generelt. Det er mange engasjerte brukere av kryptovaluta, og mange samfunn på ulike plattformer. Dette er det verdt å sette seg inn i, dersom man ønsker å investere i altcoins, siden slike samfunn kan påvirke kurs og utvikling på en valuta.
En annen altcoin fra om lag samme tid som Dodgecoins er Ripple. Den er designet for å optimalisere finanssystemer.
I 2015 ble Ethereum lansert. Det anses som en milepæl innen altcoins, først og fremst fordi det muliggjorde smartkontrakter. I kjølvannet fulgte desentraliserte apper, og desentralisert finans, kalt DeFi.
Ethereum har ERC-20 tokens. Det er enkelt å opprette slike tokens på ethereum-blokkjeden. Det første til en voldsom økning i antall altcoins. Ethereum lanserte deretter også standarden ERC-721. Den muliggjør utstedelse av unike tokens på blokkjeden til ethereum.
Ethereum ble tidlig populært innen kunst og kultur. Blant annet ble det brukt i CryptoKitties-prosjektet. Det er et blokkjede-spill på Ethereum hvor man kan kjøpe og samle virtuelle kattunger. Det ble så populært at det nærmest blokkerte hele Ethereum-systemet mot slutten av 2017.
Siden har det også blitt brukt som betaling innen kryptokunst.
Selv om det har kommet flere konkurrenter til Ethereum, så anses den gjerne fortsatt å være dominerende innen smartkontrakter og DeFi.
Fremtid
Siden altcoins i utgangspunktet viser til alle kryptovalutaer som ikke er bitcoin, så spenner det ganske vidt. Dermed kan man ikke enkelt si hvordan de virker, siden de i stor grad er utviklet i hver sin retning.
Det varierer i stor grad også hva som regnes som altcoins. Noen mener at alt unntatt Bitcoin Core (BTC) er altcoins, mens andre hevder at alle kryptovalutaer som stammer fra den opprinnelige genesisblokken er bitcoin.
En fordel som ofte fremheves med altcoins er muligheten til å få avkastning, både på kort sikt og over lengre tid. Mange kryptovalutaer svinger kraftig i verdi, og det kan de traderne som er dyktige til å forutse disse endringene tjene på. Samtidig er det like stor mulighet for å måtte ta tap.
Det er også slik at Bitcoin-valutaen har økt kraftig i verdi siden den ble introdusert. Dermed må man nå kjøpe den til en langt høyere pris, dersom man vil investere nå. Hvis man derimot går inn i en nyere kryptovaluta, en altcoins, så hevder mange at det er større sjanse på å da få være med den på en kraftig vekst.
Dette er det likevel vanskelig å være sikker på, siden ingen vet hva som skjer i markedet fremover. Dersom du vurderer å investere i altcoins bør du derfor sette deg mest mulig inn i fakta og omtaler om den bestemte typen altcoins.
De vanligste altcoins
Her beskriver vi noen av de mest populære altcoins, som
- Ethereum
- Ripple
- Litecoin
- Solana
- Cardano
Disse navnene henviser til blokkjede-teknologien bak kryptovalutaen, mens betegnelsen i parantes viser til selve valutaen. Dersom du vil investere, er det denne valutaen du kjøper. Men det er viktig å forstå blokkjede-teknologien bak den, for å kunne vurdere den enkelte valutaen.
Ethereum (ETH)
Ethereum er også en plattform for smarte kontrakter. Den bygger på blokkjede-teknologi, og er utviklet at en russisk-canadisk programmerer, Vitalik Buterin. Valutaen som tilbys på ethereum-plattformen er Ether (ETH), og den har blitt en stor utfordrer til bitcoins.
Mange store og toneangivende IT-selskaper, som Microsoft og IBM, har åpnet for bruk av Ethereum, for å kontrollere tingenes internett og for bruk av skytjenester.
Som nevnt er Etehereum den mest utbredt altcoinsen i dag. Den var på mange måter revolusjonerende da den ble lansert, og fikk stor oppmerksomhet. Ikke minst er Ethereum kreditert med å ha satt i gang en revolusjon innen smartkontrakter. De fleste som trader kryptovaluta vil derfor kunne tilby handel med Ether.
Ripple (XRP)
Ripple skiller seg fra en del andre kryptovalutaer ved at den ikke aktivt forsøker å eksistere uavhengig av tradisjonelle banksystemer og finansinstitusjoner. I stedet er finansinstitusjoner og banker inkludert i Ripple-systemet.
Ripple henviser både til kryptovalutaen XRP, og til betalingsnettverket der både denne valutaen og andre blir brukt. Det å etablere et betalingsnettverk sies nemlig å være et hovedprosjekt bak Ripple.
Noe av inspirasjonen bak prinsippet bak Ripple går helt tilbake til det 700-tallet. Da oppstod Hawala-systemet, som gjerne oversettes med «tillit». Dette systemet brukes fortsatt i mange land. En av grunnene til det er at i mange land er det ingen selvfølge å få åpne en bankkonto. Dessuten er Hawala-overføringer gjerne langt billigere enn tradisjonelle bankoverføringer.
Hawala-overføringer skjer ved at en som skal sende penger får en Hawaldar på det stedet til å betale ut penger. Det gjør den Hawaldaen i tillit til at det blir betalt tilbake. Hver Hawaldar holder oversikt over utestående gjeld, og så blir det justert med jevne mellomrom.
Ripple går for å være en forbedret versjon av dette systemet. Såkalte «agenter» i Ripple-systemet kan selv bestemme hvilke andre institusjoner de stoler på, og for hvor store beløp de er villige til å legge ut. Det ligner på de gamle Hawaldaene.
Samtidig har imidlertid Ripple en sentral transaksjonshovedbok, hvor det til enhver tid er oversikt over hvem som skylder hvem, og hvor mye. Tilgodehavender blir justert med jevne mellomrom, men da ofte uten at penger i det hele tatt blir flyttet for hver transaksjon.
Det at verdier flyttes med tillit mellom agentene skiller seg relativt kraftig fra andre kryptovalutaer. Der er det vanlig at transaksjoner blir utført uten noen forutgående tillitsforhold.
Imidlertid kan det også i Ripple gjøres transaksjoner mellom parter som ikke kjenner hverandre og som da ikke har et forutgående tillitsforhold. Da benyttes kryptovalutaen XRP.
Alle valutaene i Ripple-systemet har en XRP-verdi. Det gjør at andre valutaer kan handles med selv om det ikke eksisterer et tillitsforhold. Overføringer med XRP kan dessuten gjøres billigere enn mange andre steder, og de kan gjøres øyeblikkelig.
En annen viktig forskjell mellom Ripple XRP og Bitcoin og mange andre kryptovalutaer er at det ikke foregår såkalt mining. Det blir ikke utstedt nye XRP, alle er allerede i omløp. Det finnes 100 milliarder XRP.
Hvor stor del av disse som er i omløp varierer, siden en stor del av de holdes av Ripple Labs. På den måten har de gått inn og roet XRP-markedet, ved å sette store deler i et kryptografisk hvelv. Slik sett ligner Ripple også mer på en tradisjonell valuta, med en styrende sentralbank.
Et hovedformål med Ripple var å muliggjøre fri flyt av penger. Hovedkryptografen hos Ripple, David Schwartz, skal ha uttalt at betalingssystemer i dag kan sammenlignes med e-poster på 80-tallet. Den gang var det mange ulike systemer å sende e-post gjennom, men de kommuniserte dårlig med hverandre.
Nå er det en saga blott, og Ripple ønsker å bidra til en like bra kommunikasjon mellom banker og finansinstitusjoner for overføring av penger.
Litecoin (LTC)
Litecoin ble lansert i 2011, som en utvikling av Bitcoin-Qt-klienten. Hovedforskjellen med Litecoin er mindre blokkgenererings-tid og et større antall mynter. Mannen bak Litecoin er Charles Lee, som tidligere jobbet hos Google.
Som Bitcoin er Litecoin også en peer-to-peer kryptovaluta med åpen kildekode. Den er lansert under MIT/X11-lisensen. Den er på mange måter lik Bitcoin, men har ambisjon om å være en bedre utgave. Heller ikke Litecoin har noen sentral autoritet, men styres som en desentralisert valuta.
En fordel med Litecoin i forhold til Bitcoin er at det ved hjelp av en såkalt Scrypt-algoritme ikke er mulig å lage gruvearbeiderlag. Dermed skal det være mulig med mer demokratisk gruvedrift for Litecoin, i forhold til Bitcoin.
En betydelig utfordring med Bitcoin har vært at store og dominerende gruvearbeiderlag får stor makt over nettverket.
Det anses av mange også å være en fordel at Litecoin har vært relativt lenge på kryptomarkedet. På den måten har den bevist sin berettigelse, og skaffet seg mer tillit, enn en del andre kryptovalutaer som har kommet til senere.
Solana (SOL)
Solana er en blokkjede for kryptovalutaen SOL. Den kom på markedet i 2019. En del hevder at den vil kunne konkurrere med Ethereum, fordi den etter sigende er mer videreutviklet og kan gi løsninger på noen av problemene som har dukket opp med kryptovaluta.
Noen av utfordringene med blokkjede-teknologien, som benyttes av kryptovaluta, er til tider høye avgifter, lav gjennomstrømming og utfordringer med skalerbarhet. Det er mange som jobber med å finne løsninger for nettskalerbare blokkjeder, og det er hevdet at Solana kan være en del av løsningen på det.
Det er en åpenkilde blokkjede som er sensurresistent, og bruker flere teknologier for å forsterke skalerbarheten og dermed legge grunnen for et solid brukernettverk.
Cardano (ADA)
Cardano fremstår som et mer akademisk og vitenskapelig kryptovaluta-prosjekt. Den skal være den første blokkjede-plattformen som er laget med utgangspunkt i vitenskapelig filosofi, og med forskningsbasert tilnærming. Det er da også i stor grad akademikere og eksperter som har utviklet cardano. Prosjektet har holdt på i mange år, og sies å være et forsøk på å perfeksjonere kryptovaluta.
Cardano regnes som tredjegenerasjons kryptovaluta. Det vil si at den tilfører noe helt nytt innenfor blokkjedeteknologi og digitale betalinger generelt.
Det legges stor vekt på den akademiske bakgrunnen hos Cardano. Dersom noen foreslår nye løsninger og endringer må den aller først gjennom en streng såkalt «peer review». Det betyr at akademikere og eksperter vurderer alle forslag før de eventuelt blir enige om å implementere dem, eller forkaste dem.
En viktig utvikling fra Cardano er «Ouroboros». Det er et forsøk på å løse skalerbarhetsproblemene med kryptovaluta, altså transaksjoner per sekund. Denne protokollen skiller seg fra andre blokkjeder ved at den er den første Proof of Stake-protokollen som bevises med matematikk. Det gjør at Cardano-prosjektet mener at protokollen deres er hundre prosent sikker, fordi den kan bevises matematisk.
ADA er solanas kryptovaluta, og kan på mange måter sammenlignes med ETH hos Ethereum.
Oppsummert
Dette er en kort gjennomgang av noen altcoins og deres ulike utgangspunkt og funksjoner. Dersom man vurderer å investere i en altcoin kan være nyttig å registrere seg på en handelsplattform. Det vil gi tilgang til videre informasjon, og til å følge kursen over en periode.