Bitcoin blir ofte omtalt i media, men hva er det egentlig? Her forklarer vi hva bitcoin er, hvordan det ble utviklet og hvordan det skiller seg fra andre valutaer.
Bitcoin er uavhengige og desentraliserte penger
Bitcoin er en egen valuta, en såkalt kryptovaluta. Den er ikke utstedt av, og heller ikke styrt av, en sentralbank. Dette er en grunnleggende forskjell mellom kryptovaluta og andre, tradisjonelle valutaer vi kjenner til.
Det at bitcoin ikke har en sentralbank, eller annen tredjepart, gjør at det er en selvstendig valuta som ingen myndighet for eksempel kan gå inn og styre utviklingen av.
Bitcoin er skybasert (cloud) og kan handles med på Internett. Samtidig finnes det også andre betalingsmåter som er nettbaserte, som for eksempel PayPal eller Vipps. De blir imidlertid styrt av en sentral enhet, en eier eller en bank, og handler med tradisjonelle valutaer.
I motsetning til det skal vi se at bitcoin har en åpen og desentralisert modell, som gjør at den styres av deltagende personer, uten en sentral myndighet. I tillegg er bitcoin en helt egen valuta.
Grunnleggende informasjon om bitcoin
For mange er denne mangelen på kontroll fra nasjonale myndigheter noe som bekymrer ved bitcoin. Særlig med tanke på trading av valutaen, hvor man ønsker å vurdere risikoen ved handel.
Det er imidlertid viktig å slå fast at i Norge er trading med bitcoin underlagt regler fra Finanstilsynet. I 2019 åpnet Finanstilsynet en registerordning for selskaper som tilbyr kjøp og salg av bitcoin. Alle finansforetak som handler bitcoin i Norge må registrere seg der, uansett om de har stor eller liten omsetning.
I tillegg kommer alle kryptovalutabørser inn under hvitvaskingsloven, som slår fast at de har plikt til å melde fra til myndighetene om mistenkelige transaksjoner.
Dette bidrar til å trygge selve handelen med bitcoin i Norge. For å vurdere risikoen trenger vi å se nærmere på selve fenomenet bitcoin.
Hvem oppfant bitcoin
Ideen om bitcoin ble lansert av Satoshi Nakamoto sent i 2008. Nakamoto er en anonym person. Ingen vet om dette er personens virkelige navn.
Nick Szabo publiserte i 2005 en skisse om kryptovaluta. Den er svært lik Nakamotos bitcoin. Siden bitcoin er såpass likt det Szabo skisserte, spekulerer mange i at de er en og samme person, men det har Szabo selv avvist.
Siden ble valutaen utviklet i et selvstendig nettverk i 2009. Men selve tanken om kryptovaluta er imidlertid eldre.
Konseptet som bitcoin bygger på ble omtalt allerede i 1998, av Wei Dai. Det handler om en åpen kildekode-programvare hvor et peer-to-peer-nettverk kan handle med valutaen direkte.
Dette er et grunnelement for at en person trygt skal kunne overføre en pengeverdi direkte til en annen person.
Hvordan fungerer bitcoin
For å forstå hvordan bitcoin, og andre kryptovalutaer, fungerer, er det viktig å forstå noen begreper, som:
- Blokkjede
- Nodene og brukerne
- Kryptovalutaens transaksjonshovedbok
- Valutaenheter
Blokkjede
En blokkjede er grunnleggende for en kryptovaluta. Som navnet tilsier er dette en kjede av blokker, og hver blokk har et innhold. Innholdet i kryptovalutablokkene kan variere, men de har alle noe til felles. Alle har informasjon om hvem som sendte og mottok dem, og hvor mye som ble sendt.
Dessuten inneholder også hver blokk to nøkler, såkalte «hash-er». De er som signaturer. Den ene nøkkelen tilhører blokken foran, og den andre nøkkelen tilhører den nye blokken.
For at blokken skal kunne legges til i kjeden må den bli bekreftet av en av nodene i nettverket.
Nodene og brukerne
Som vi har nevnt er bitcoin desentralisert. Det ledes ikke av en sentral enhet, men av mange brukere sammen. Det er disse brukerne som kan kalles nodene i nettverket.
Nodene er en person med en egen datamaskin, som er med på å bekrefte nye blokker i en blokkjede. Dette er avgjørende for at en blokkjede skal kunne fungere. Et slik nettverk av noder er med på å holde nettverket av blokkjeder i gang.
Samtidig sørger en mengde slike noder for at nettverket er desentralisert, og ikke styrt av en sentral enhet. Dette er en viktig grunnide ved krytovaluta. Uten disse brukerne ville ikke systemet fungere.
Nodene bidrar også i en viss grad til stabilitet i nettverket. Det er også ansett at jo flere noder det er i et nettverk, jo sikrere er det. Det er fordi dersom noen angriper kjeden er det da flere datamaskiner som sammen kan forsvare det. Vi skal imidlertid se at selv om nodene er viktige for sikkerheten av nettverket, har de begrenset mulighet til å stabilisere verdien av bitcoin.
Aktive noder konkurrerer samtidig om å utvinne nye blokker, for å bekrefte informasjonen i den enkelte blokken. Når de lykkes med det sendes informasjonen til alle andre noder i nettverket.
I dette arbeidet trenger alle nodene felles referanse. Den finnes i kryptovalutaens transaksjonshovedbok.
Bitcoins transaksjonshovedbok
Andre digitale betalingsmåter, som for eksempel PayPal eller Vipps som vi har nevnt før, har et tradisjonelt betalingssystem. Det vil si at en sentralisert enhet eier transaksjonsinformasjonen. En åpenbar svakhet ved det er at når informasjon sentraliseres til ett sted er det enklere å angripe, enn når informasjon er spredt på mange steder.
Hos bitcoin er transaksjonshovedbøkene offentlige. Alle nodene i nettverket har tilgang til dem. Siden alle nodene oppbevarer hovedtransaksjonsboken er den tryggere mot angrep enn om den kun ble oppbevart på et sentralt sted.
Nodene bruker informasjonen i transaksjonshovedboken til å verifisere eller avslå nye transaksjoner.
I det arbeidet benytter de nøklene, de såkalte hash-ene, i hver enkelt blokk. Siden alle noder har informasjon om alle foregående transaksjoner og blokker, kan de raskt og enkelt vurdere de nye transaksjonene med bakgrunn i transaksjonshovedbøkene.
På den måten skal det være enkelt å avsløre forsøk på å forfalsk en transaksjon.
Det at alle nodene kan gjøre denne jobben, betyr også at det alltid er noen tilgjengelig til å gjøre den. Det vil i praksis si at transaksjoner kan gjøre når som helst, hele døgnet.
Valutaenheter
Det er viktig å være klar over at selv om det utvinnes nye bitcoin-blokker, så vil ikke det kunne gjøres i det uendelige. Bitcoin er programmert til et forhåndsbestemt antall på 21 millioner.
Selv om bakgrunnen for kryptovaluta går tilbake til før århundreskiftet, så fikk finanskrisen i 2008 en stor betydning for tenkningen bak bitcoin. Finanskrisen ble sett som en uforsvarlig håndtering av nasjonaløkonomier og for høy risikovillighet hos finansielle institusjoner. Medfølgende inflasjon ble sett som negative økonomiske konsekvenser som en desentralisert økonomi kunne bidra å bekjempe.
Det er bakgrunnen for at bitcoin er laget slik at den ikke kan «trykkes opp» i uendelig mengder. Verdien på bitcoin styres til enhver tid av markedet og etterspørselen.
Hver type kryptovaluta har egne begrensninger for hvor små desimaler de deles i. Bitcoins minste enhet heter «satoshi», som en hyllest til Satoshi Nakamoto.
Bitcoin mining
Når bitcoin omtales i media er det ofte i sammenheng med såkalt «mining», eller gruvedrift som det heter på norsk. Da er det imidlertid ikke snakk om å bruke hakke og spade, men om datakraft. Nærmere bestemt store mengder datakraft.
Vi har tidligere vært inne på at noder i nettverket godkjenner og legger til nye blokker. For å gjøre det konkurrerer de først om å løse en matematisk utfordring som er knyttet til hver enkelt blokk. Hver kryptovaluta har et dedikert algoritmesystem som benyttes for mining etter nye blokker i det spesifikke systemet.
Da vil det være enten datakraft eller lommebokstørrelsen som avgjør hvor store sjanser en node har til å løse den matematiske utfordringen og få tilgang til en blokk. For bitcoin er det mengde datakraft som er avgjørende. Dette kalles et Proof-of-Work-system.
I starten av bitcoins eksistens kunne en node med en vanlig datamaskin grave etter nye blokker. Imidlertid har det etter hvert blitt behov for langt større datakraft enn det man har på en vanlig datamaskin. For å være med på bitcoin-mining kreves det da store investeringer i datakraft – eller samarbeid.
Gruvearbeiderlag
Når mange datamaskiner jobber sammen kan de oppnå tilstrekkelig datakraft til å utvinne nye blokker. Det har ført til opprettelsen av gruvearbeiderlag. I slike lag samarbeider mange noder om utvinnelse av nye blokker.
Dette har både fordeler og ulemper. Slike lag gjør det mulig for relativt vanlige folk å til en viss grad være med på bitcoin-mining.
På den andre siden har slike lag blitt kritisert, fordi det hevdes at det til en viss grad undergraver ideen om desentralisering. For hvis et gruvearbeiderlag blir veldig stort får det tilsvarende stor innflytelse over en blokkjede, og samtidig tilgang til mye bitcoins.
Enkelte andre kryptovalutaer bruker et annet system som går ut på at man får lettere tilgang til flere blokker jo mer kryptovaluta man eier. Det kalles Proof-of-Stake-system. Også denne måten å grave etter blokker på er blitt kritisert, fordi det er den som har størst lommebok som har størst sjanse til å få enda større lommebok.
Bruk av bitcoin
Foreløpig er bitcoin mest forbundet med mining og investeringer. Samtidig skal vi huske på at utgangspunktet for kryptovaluta er at det er en betalingstjeneste uten et tredjeledd.
Det ble utarbeidet med bakgrunn i kryptering for å kunne muliggjøre enkel og rask overføring av penger fra en person til en annen, uten bruk av bank eller andre tredjeparter.
Mens tradisjonelle måter å overføre penger på ofte tar lang tid, kan betaling med bitcoin skje svært raskt. Det eneste man trenger for å betale eller motta penger med bitcoin er internettilgang og en PC, mobiltelefon eller annen dataenhet.
Fordeler med bitcoin
Noen av de viktigste fordelene med bitcoin er at det er:
- Raskt
- Billig
- Sikkert
- Demokratisk
Raskt
En viktig fordel med bitcoin som betaling er at det går fort. Med tradisjonelle betalinger og overføringer gjennom banker går transaksjonene mellom flere ledd. Selv om det har skjedd endringer i de siste årene, så tar det likevel lang tid. Det kan ta dager, og noen steder uker, før en betaling er overført til mottaker.
Til motsetning går betaling med bitcoin direkte, uten forsinkende mellomledd. Ved at det er mange noder verden over som kan godkjenne transaksjonene, kan det i praksis skje døgnet rundt.
Billig
Nettopp det at man unngår en tredjepart gjør også at overføring av penger kan bli billigere. I tradisjonelle banker må som regel både sender og mottaker av penger betale til dels betydelige gebyrer til banken eller finansinstitusjonen som formidler betalingen.
Sikkert
Transaksjonene i bitcoin, gjennom nettverket, er irreversibelt. Det er derfor ansett å være veldig sikkert. Når en transaksjon er gjort kan den i ettertid ikke endres, og dermed kan ikke uvedkommende lett angripe den.
Demokratisk
Et svært viktig argument for bitcoin og annen kryptovaluta er at man ikke trenger en bankkonto for å motta eller sende penger.
Dette er side ved kryptovaluta som noen ganger kommer litt i skyggen i Norge, men som er veldig viktig i mange andre land. Mens vi her i landet er vant til at alle har bankkonto, finnes det milliarder av mennesker i verden som ikke har tilgang til det.
På den måten bidrar nye, nettbaserte og direkte betalingsmåter til at alle kan få tilgang til grunnleggende finansielle tjenester. Det bidrar til at alle kan motta betalinger, og spare penger. Det eneste som kreves for å bruke bitcoin er internettilgang og en smarttelefon.
Ulemper med bitcoin
Samtidig har det vært en del utfordringer i forbindelse med bitcoin. Ikke alle disse problemene er løst, og det er heller ingen som vet sikkert om alle lar seg løse. Det er blant annet fordi noen av utfordringene henger sammen med kryptovalutaens grunnleggende ide om anonymitet. Blant de alvorlige problemene i dag er:
- Kriminalitet
- Frie markedskrefter
Kriminalitet
Et grunnprinsipp i kryptovaluta er anonymitet. Dette står i sterk kontrast til en del av utviklingen innen verdensøkonomien, hvor det jobbes med mer lovregulering og større gjennomsiktighet omkring finansielle transaksjoner.
Strengere lovgivning innen finansielle tjenester har blant annet som formål å avdekke hvitvasking og overføring av midler til terrorvirksomhet. Derfor holder det ikke å kun vite at riktig beløp er overført fra riktig avsender til riktig mottaker. Man skal kunne etterprøve at det ikke skjer brudd på finanslovverket.
Nettopp fordi bitcoin sikrer anonym pengeoverføring har det blitt benyttet til kriminell virksomhet. Et eksempel var at en illegal markedsplass kalt Silk Road benyttet det som betalingsmiddel. På dette nettstedet ble det handlet ulovlig med blant annet narkotika og våpen.
Bitcoin er ikke laget for å brukes av kriminelle, men kryptovaluta generelt har en utfordring ved at anonymiteten gjør valutaen attraktiv for kriminelle. Hvordan denne utfordringen løses gjenstår å se.
Frie markedskrefter
En annen utfordring for kryptovaluta ligger i prinsippet om uavhengighet. Den har ikke en tredjepart, som en sentralbank, som kan gå inn med styrende tiltak. Dermed blir bitcoin helt og fullt overlatt til markedskreftene.
Dette har ført til en til tider stor turbulens i verdien på bitcoin.
Mange av dem som er skeptiske til bitcoin er opptatt av nettopp dette problemet. De mener det er vanskelig å stole på kryptovaluta generelt, fordi det ikke finnes noen stabiliserende faktorer – ingen institusjon som går inn og tar ansvar dersom store verdier forsvinner.
Dette motarbeider fordelen ved den demokratiske siden av bitcoin. Bitcoin blir sett på som et attraktivt system blant annet for de milliarder av mennesker som ikke har tilgang til bankkonto. Samtidig er disse menneskene ofte blant de fattigste i verden. De har ikke råd til at verdiene de sparer opp i bitcoin forsvinner på grunn av andres finansspekulasjoner. Dermed kan den fordelen ved kryptovaluta forsvinne dersom det ikke blir mulig å utvikle stabiliserende faktorer på sikt.
Bitcoin har blitt benyttet i flere avdekkede tilfeller av svindel. Ett eksempel var i 2015. Da kollapset bitcoin-børsen MyCoin, med en gjeld til sine investorer på 387 millioner dollar. Det ble avslørt som en såkalt «Ponzi-svindel». Det finnes flere slike eksempler.
Kryptovaluta er fortsatt relativt nytt, og i utvikling. Disse to problemene er imidlertid følger av to sentrale ideer bak kryptovalutaen, så det synes som det kreves endring i strukturen for å finne gode løsninger på dem.
Bitcoin-handel underlagt Finanstilsynet
I Norge har Skatteetaten slått fast at det ikke er MVA-plikt på kjøp og salg av bitcoin innad i landet. Imidlertid ses kryptovaluta som et formuesobjekt, som beskattes på ordinær måte.
I 2019 startet Finanstilsynet en registerordning for handel med kryptovaluta. Dermed kunne norske selskaper tilby kjøp og salg av bitcoin.
Alle finansforetak som ønsker å handle bitcoin må være registrert hos Finanstilsynet. Kryptovalutabørser er i Norge underlagt hvitvaskingsloven. Det betyr at de har plikt til å rapportere mistenkelige transaksjoner til myndighetene. Brukere kan ved handel verifisere seg med enten Vipps eller BankID.
Det kan sies å gå på tvers av anonymiteten som ligger som et grunnprinsipp i kryptovaluta, men muliggjør samtidig handel med bitcoin i Norge.
Du kan også lese mer om bitcoin i et innlegg hos Finanstilsynet. Der advares det noe mot de sterke verdisvingningene man har sett i valutaen.
Flopp eller fremtid
Den store usikkerheten om hvor veien går videre for bitcoin og annen kryptovaluta ses i seg selv som en ulempe ved valutaen. For selv om bitcoin har vist løsninger på en del av utfordringene ved betalinger og valutaoverføringer på tradisjonelle måter, gjenstår en del hindringer,
Både det at kryptovaluta gjerne benyttes av kriminelle, og den store verditurbulensen er problematiske for en bredere bruk av valutaen.
Det knyttes derfor stor spenning til om teknologien utvikler seg på en slik måte at tilstrekkelig kontroll og gjennomsiktighet i transaksjoner kan innføres, samtidig som grunnprinsippene beholdes. Det vil kun fremtiden vise.
De mest optimistiske er trygge på at ulempene som har dukket opp kun er hindringer underveis som vil bli løst. De hevder gjerne at kryptovaluta er fremtiden. På den andre siden går de mest pessimistiske røstene så lang som til å kalle kryptovaluta en flopp, på linje med 90-tallets dot-com-boble og boligboblen som sprakk i USA i 2006.
Det er i alle fall sikkert at bitcoin engasjerer mange, og at teknologien bak kryptovaluta bare fortsetter å bli utviklet. Hvor den utviklingen fører hen er et åpent, og spennende, spørsmål.